Arbeider-Foreningernes Blad kom ut fra 1849 til 1856 og var ukeavisen til organisasjonen De norske Arbeiderforeninger. Det hadde et stort opplag og betydelig innflytelse. Bladet hadde et svært radikalt innhold, og som noe helt nytt var det at også allmuen – vanlige folk – kom til orde.

Arbeiderforeningene var en bevegelse der de fleste medlemmene var
arbeidere og håndverkere, husmenn og bønder. Bladet speiler dette, og det
er første gang i Norges historie vanlige folk kom til orde på trykk. Mange av bidragene i bladet er enten skrevet av medlemmene, eller på grunnlag av opplysninger fra dem.

Boken tar for seg en del av innholdet i bladet – tegningene/illustrasjonene med tilhørende tekster. Enkelte av tegningene illustrerer artikler om dagsaktuelle begivenheter, og det er første gang det brukes slike illustrasjoner i norsk presse. Hvert eksemplar ble lest eller sett av mange, noe som ga kanskje særlig tegningene et stort gjennomslag hos folk som enten ikke kunne lese eller var lite vante med det. På møter i arbeiderforeningene ble det ofte lest høyt fra bladet. Bladet var et viktig verktøy i organiseringen av arbeiderforeningene.

I boken, som er på 200 sider, gjengis alle illustrasjonene som ble trykt i bladet, sammen med de tekstene som hører til.  Tegningene og tekstene handler om begivenheter i samtiden og det er mange ord, begreper og hendelser som ikke er godt kjent i dag. Dette er forsøkt forklart dels i innledningen og dels i kommentarer til den enkelte tegning.

Tegninger fra bladet ble også brukt i Arbeiderforeningernes Sangbog som kom ut i 1850. I 1854 ble det gitt ut et konkurrerende blad, Det norske Arbeiderblad, som ble utgitt av en fraksjon i arbeiderforeningene. Illustrasjonene og tilhørende tekster fra disse to er tatt med i boken.

De norske Arbeiderforeninger var organisert med lokale foreninger, medlemskontingent, sentralstyre og avholdt to sentralmøter (landsmøter). Sentralstyret ble valgt i Kristiania og det ga stor innflytelse for foreningene der. Det er rimelig å betrakte arbeiderforeningene som Norges første politiske parti, men ettersom det var de stemmerettsløse som i hovedsak var medlemmer har dette kommet i bakgrunnen. Men det er verd å huske på at landets første parti var et arbeiderparti som var langt tidligere ute enn partiet «Venstre» som blir betraktet som landets første politiske parti. På det meste kan det ha vært så mange som 30 000 medlemmer i rundt 400 foreninger.

Arbeider-Foreningernes Blad fikk et stort opplag og allerede i juni 1849 hadde det 1700 abonnenter. Sommeren 1851 er det dokumentert et trykt opplag på i gjennomsnitt 5610 eksemplarer pr. uke. Bladet hadde første halvår 1852 fremdeles et betydelig opplag, med et ukentlig opplag på noe over 3000 eksemplarer.